Skrevet av Filip Rygg, Leder Tankesmien Skaperkraft

Norske skoler gjør imponerende mye for å øke bevisstheten om entreprenørskap. Det arrangeres mange konkurranser og seminarer hvor det å være gründer løftes frem. Vi er kanskje best i verden på entreprenørskap i skolen, men likevel er vi ikke best på nyskaping og innovasjon. Vi har ikke blitt mindre oljeavhengige fordi hele skole-Norge kjemper om de beste elevbedriftene. Trolig har vi tenkt helt feil om nyskaping og innovasjon. Problemet og løsningen er ikke noen driftige elevbedrifter som selger mobildeksler importert via Alibaba.com.

I det mest sette TED-foredraget noensinne, stiller forfatter og ekspert på kreativitet, Sir Ken Robinson spørsmål om ikke skolen – som burde fostre kreativitet – faktisk dreper den. Britiske Robinson mener som flere andre at utdanningssystemet i Vesten ikke evner å ruste dagens unge til å møte en ukjent fremtid.

Robinson går så langt at han sidestiller kreativitet med andre grunnleggende ferdigheter som lesing. Det snart ti år gamle foredraget til Robinson har fått mye anerkjennelse, men det ser ikke ut til å ha fått noen særlig praktisk betydning. Også norske fagfolk peker på at dagens skole i liten grad stimulerer til kreativitet hos fremtidens arbeidstakere.

– Å ha evnen til å omstille seg og være kreativ er viktig i alle sektorer, fra oljebransjen til å løse klimaproblemer. Men for at fremtidige arbeidstakere kan være kreative, må det være rom for dette i skolen. I dag har skolen altfor lite fokus på kreativitet og innovasjon, sier førsteamanuensis Hans Christian Arnseth ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, til tidsskriftet Dannelse som kom ut denne måneden.

Stadig flere snakker nå om den teknologiske revolusjonen eller «industri 4.0», hvor roboter, mer automatisering og avanserte dataløsninger kan forandre alt. Vi får selvkjørende biler, robot-journalister, droner som tar seg av krigføringen og datasystemer som kan gjøre tusenvis av meglere overflødige.

Mange bekymrer seg for denne utviklingen. Og selvsagt er omstilling smertefullt. Men det er likevel også uungåelig. Så hva bør vi da prioritere når fremtidens arbeidsstyrke skal gjennom minst ti år med skolegang?

The Guardian spurte Michael Osborne, førsteamanuensis i maskinlære ved Oxford Univeristy, om hvorvidt roboter noen gang ble kreative.

Han var ikke uventet skeptisk til det, og la til hvilke resultater de fant når de skulle undersøke ventede omstillinger:

– Vi fant, for både Storbritannia eller USA, at nesten 90% av de kreative jobbene har lav eller ingen risiko for automatisering.

Betyr det at alle skal bli kunstnere, dansere og musikere? Nei. Betyr det at den offentlige skolen må bli en slags Steinerskole med rytmisk dansing fremfor basisfag? Nei. Men det betyr en del endringer, både i skolen og i lærerutdanningen. Kanskje må vi litt tilbake til den tiden hvor håndverksfagene var viktigere. Men ikke på samme måte som før, det er liten vits i å konkurrere med roboter på det roboter gjør best.

Det har vært skrevet mye om hvordan de små butikkene kommer tilbake. Mikrobryggeriene popper opp over alt. Vi har fått lokale jeansprodusenter. Håndverk ser ut til å ha fått en renessanse. Ikke fordi vi har funnet opp billige måter å produsere det på i Norge. Men fordi vi verdsetter kvalitet, vi vil betale det lille ekstra for å få noe unikt.

Kanskje er det samme trend som gjør at selskapet Green Street Advisors anslår at nærmere 15% av amerikanske kjøpesentre vil gå konkurs eller omgjøres til andre formål i løpet av de neste ti årene(tall fra 2014).

Hva skjer når vi ikke satser på kreativitet? Både Sir Ken Robinson og mange andre peker på ADHD som et resultat av en strømlinjeformet skole som passer for noen få. I flere land, deriblant USA og i Danmark, har man for eksempel kommet frem til at det er svært store geografiske forskjeller på utbredelsen av ADHD.

Det hele synes nærmest å være tilfeldig. De som ikke passer inn får en diagnose, skal vi tro Line Lerche Mørck som uttalte seg om dette til forskning.dk i fjor. Hun er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Institut for Uddannelse og Pedagogikk ved Aarhus universitet. Mørck mener vi kan redusere antall diagnoser betraktelig.

Kuren på utfordringene er i følge henne og også Sir Ken Robinson, økt fokus på kreativitet. Det løser altså ikke bare fremtidens utfordringer i arbeidsmarkedet, men også noen av dagens utfordringer i skolen.

Det er på tide å slutte å behandle mennesker som roboter. Og vi må heller ikke tro at roboter blir som oss mennesker. Uforutsigbare og kreative.

Original artikkel: http://skaperkraft.no/publikasjoner/artikler/artikkel/article/1392295

Posted by Repost

One Comment

  1. Tori Virik Nøvik 20. juni 2016 at 08:34

    Det er en gedigen misforståelse at entreprenørskap i skolen er det samme som elevbedrift. Entreprenørskap i skolen er så mye mer, det er en pedagogisk metode som fremmer kreativitet, motivasjon og andre ‘framtidskomotanser’. Denne pedagogikken bør brukes i alle fag, på alle trinn. Elevbedrift er bare ett lite entreprenørielt tiltak, som dessverre har blitt ensbetydende med entreprenørskap i skolen.Det blir feil å si at norsk skole satser på entreprenørskap når det bare vises til elevbedrifter. Hvis den norske skolen hadde satset på entreprenørskap i skolen som pedagogisk metode i alle fag, ville vi fått lærelystne, motivert elever i klassene, og flere framtidskompetente, kreative framtidsborgere. Ved Norges første entreprenørskapsskole, Skåbu oppvekst, arbeider de etter en egen entreprenørskapsplan for alle fra barnehage til og med ungdomsskolen. Her utvikler de pedagogisk entreprenørskap i alle fag. Målet er å få kreative, løsningsorienterte elever som ser muligheter og evner å løse praktiske utfordringer så vel som teoretiske. Kreativitet må gjødsles, ikke kveles av teoretiske fag og undervisningsmetoder, og teoretiske tester og krav.

    Svar

Legg inn en kommentar