Skrevet av Anne-Britt Gran

KRONIKK: Kreativitet i skolen

Den 11. oktober skal stortingsmeldingen om fornyelse av grunnskolen Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse behandles på Stortinget. Regjeringen foreslår å beholde dagens skolefag – ingen nye inn og ingen ut.

Det har lenge blitt slått alarm om at det er for lite praktiske, estetiske og kreative fag og for mye teoretisk stillesitting for seksåringene i skolen. Mange barn mister motivasjon for skole og lekser allerede på småskoletrinnet og tallet på drop outs i videregående skole er urovekkende høyt. En av løsningene på disse utfordringene er å innføre mer praktiske og kreative fag i skolen.

Det såkalte Ludvigsen-utvalget (NOU 2015: 8 Fremtidens skole) foreslo en langt mer omfattende omlegging av skolen på dette punktet enn det som fikk gjennomslag i Stortingsmelding 28. Ludvigsen-utvalget tok høyde for at det er nettopp fremtidensskole som skal skapes nå.

 Vi trenger kreative mennesker

Det er ingen skam å snu; det er tross alt Norges fremtidige borgere og arbeidsstyrke det handler om. Det er et paradoks at samtidig som man snakker om omstilling og innovasjon i hver krok av Norge, går Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inn for et skolesystem som er så lite innovativt og praktisk- og kreativitetsorientert.

I en digitalisert og robotisert fremtid vil vi trenge selvstendige og kreative mennesker som kan navigere i et meget komplisert menneske-maskin samfunn.

NRKs dokumentar «Fra barn til borger» gir et innblikk i den norske skolehverdagen sett gjennom øynene til lille Max og Sofia som begynner i 1.klasse. Leksene blir en bøyg og bokstavene vokser dem over hodet.

Et grunnleggende problem

Dokumentaren belyser et grunnleggende problem i norsk skole: Ensidig fokus på disiplin, kontroll og prestasjon fremfor utforskertrang, praktiske ferdigheter og aktiv læring.

Pisa, TIMMS, Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, uketester, tentamen og eksamen er alle ledd i en testkultur som nå preger norsk skole. Forskning viser at undervisning i estetiske fag, som musikk og drama som læringsform, har god effekt på skoleprestasjoner i alle fag, også fag som matematikk og engelsk.

Ingen av oss tviler på realfagenes betydning i skolen i fortid og fremtid. Forskning viser derimot at realfag og kulturfag sammen kan bidra til helhetlig læring og bidra til dannelse av hele og innovative mennesker. Mange av de praktiske og kreative fagene egner seg dessuten utmerket til å kombinere med den digitale kompetansen som nå er et satsingsområde i skolen.

Lærer ved å gjøre

Vi vet at elever er ulike og at de lærer forskjellig, konstaterer Håvard Tjora etter sin populære Tv-serie «Blanke ark» på NRK. Likevel belønnes de teoristerke og stillesittende. Skrivingen er tenkningens teknologi, og læring skjer i eleven i møte med handling og påfølgende refleksjon.

Læring skjer ikke ved ren overføring eller kun ved passiv lytting. Derfor ble «learning by doing» av filosofen Dewey betraktet som prinsippet for god dybdelæring. Det ser vi ut til å ha glemt i norsk grunnskole der vi heseblesende løper etter PISA rankingene.

Elever i grunnskolen trenger også læringsformer der de får beveget seg, øvd seg, laget ting, spilt roller. Elever i grunnskolen trenger undervisningsmetoder som taler til et «mangfold av intelligenser», som psykolog Howard Gardner på Harvard University definerer som; logisk-matematisk, sosial, personlig, språklig, kroppslig, naturalistisk, musikalsk og romlig-visuell.

Elever får dybdelæring gjennom å gjøre, bruke erfaring og samspille, altså prinsippet om «learning by doing». Det å involvere flere sanser i læringsprosessen øker læringsevnen og styrker minnet. Vi stiller oss undrende til at Kunnskapsdepartementet i så liten grad forholder seg til den omfattende dokumentasjon og forskning som finnes på deres eget felt; hvordan tilegne seg kunnskap, huske den og kunne bruke den.

Nedprioriterer praktiske fag

Den svekkelse av håndverk, estetiske fag og kreativitet, som har pågått i norsk grunnskole siden Kunnskapsløftet i 2006, forplanter seg videre i utdannelsesforløpet og i samfunnet.

Både kultur- og mediesektoren, arkitektur og design, film og dataspill – den såkalt kreative næringen – er helt avhengig av kvalitativt gode undervisnings- og utdannelsesleverandører fra barneskolen til universitets- og høyskolenivå. Den pågående nedprioriteringen av praktiske og estetiske fag i grunnskolen gavner verken næringen, læringen eller samfunnet.

Den samme utviklingen har funnet sted i Storbritannia, som har en av verdens største kreative næringer, og her har organisasjonen Creative Industries Federation satt inn en kraftig lobbyvirksomhet for å få styrket praktiske og kreative fag i skolen. Det bør den norske kreative næringen også gjøre, og akkurat nå haster det.

Aksjonerte for drama

Tirsdag 27. september 2016 ble aksjonen «Det spiller en rolle – drama/teater inn i grunnskolen» gjennomført. Drama- og teaterpedagoger overtar undervisningen én time for å vise hva drama-/teaterfaget er og hvorfor det bør inn på noen trinn i grunnskolen. Under aksjonen åpnes over 70 skoler over hele landet for media og politikere.

Samtidig lanserer organisasjonen «Drama- og teaterpedagogene» en fersk rapport om drama/teater som nytt fag i grunnskolen, med ny læreplan, gode skoleeksempler og omfattende forskning.

Vi mener at grunnskolen bør fornye fag- og timefordelingen og ta inn drama/teater på noen klassetrinn. Læreplanen viser hvilke kompetanser drama-/teaterfaget vil kunne gi fremtidens elever, kompetanser som kan benyttes både i andre fag og senere i arbeidslivet.

Forskning viser at kreativitet kan læres og at elevenes skapende evner dannes i de praktiske og estetiske fagene, der drama/teaterfaget bør inn. Fremtidens grunnskole i Norge og vårt digitaliserte samfunn vil være tjent med en betydelig styrking av disse fagene og deres praktiske ferdigheter.

Ungene vil bli gladere og mer motiverte. Frafallet på de høyere trinnene vil kunne dempes. Hvorfor tar du ikke sjansen på å legge om kursen litt Kunnskapsminister Røe Isaksen?

Posted by Repost

Legg inn en kommentar